






Det nye museet konkurrerer ikke med byen, men er forankret i landskapet og historien – et kunstmuseum med lave skuldre. I stedet for å skape et signalbygg etablerer museet et lavmælt bykvartal organisert rundt en gårdshage med referanse til klosterhagen og middelalderbyen Trondheim.
Et sentralt element i prosjektet er gjenbruk av den eksisterende parkeringskjelleren, transformert til utstillings- og driftsarealer. Gjenbruket reduserer klimabelastningen og muliggjør store utstillingsrom med kontrollerte lysforhold. Ved å plassere hoveddelen av utstillingsarealene under bakken reduseres volumene over bakken, noe som gjør bygningen lavere og mer stedstilpasset.
Gårdsrommet er museets romlige og sosiale hjerte—en stille urban oase skjermet fra trafikkstøy. Overdekkede soner og benker gir helårs mulighet for pause og samhandling. Glimt ned til underetasjen skaper forbindelser mellom hage og utstillinger.
Over bakken står fire bygningkropper med rødmalt trønderpanel, som sammen danner et stedstilpasset og fleksibelt museumsanlegg. Det nye museets utforming, konstruksjon og organisering er inspirert av Trønderlånets langstrakte og rytmiske form, mens Trønderlåvens åpne og robuste konstruksjon er utgangspunktet for utformingen av store og fleksible utstillingsarealer, samt publikumsrom.
Konkurranseforslag - Europan 18
Med en referanse til den røde tråden i Hanne Ryggens arbeid blir museet—gjennom sin røde farge—en rød tråd gjennom det nye museumskvartalet; som favner både gårdsrommet og brukerne. MATER.